Den anonyme psykologen

  • 25.05.2017, 21:53

Etter ha publisert videoen om hvordan min personlige reise har vrt, fra vre deprimert til mitt lykkerigere jeg idag - s har det tikket inn ett par kommentarer p bloggen. Den ene fra "psykologen", og den har jeg tenkt  dele med dere. Han eller hun sier flgende:

"Fint budskap, men det blir s feil at du/dere gir inntrykk av at dette er noe dere har den minste kompetanse til faktisk hjelpe folk med. Hadde du visst hva depresjon innebrer og hvor uendelig individuell den er - hadde du forsttt hvor dumt alt dette ser ut for oss som jobber daglig med fortsatt prve forst."

Denne kommentaren ga meg en vekker, for nei, jeg har ingen utdanning innen psykologi. Jeg vil benytte denne sjansen, til ppeke at p min blogg deler jeg mine erfaringer og opplevelser. Ikke fasit. Jeg pstr ikke at det som har hjulpet for meg, er det som hjelper for alle andre. Men kanskje kan det sette i gang en prossess. Tanker. Flelser. Ett eller annet nytt, som fr deg til tenke annerledes, som i beste tilfelle er med p lette situasjonen for den som har det tungt. Bare ved vite at vi er flere. Alt jeg nsker er bidra der jeg kan, om det er via samtale, en god klem - eller si: derifra gr det bare oppover! Det kreves heldigvis ingen utdanning vre et medmenneske! 

Mitt svar ble slik:

At det finnes folk der ute, utdanning for hjelpe er helt fantastisk! Selv om jeg gikk sykemeldt i nesten 6 mneder, ble jeg aldri tilbudt slik hjelp. Jeg skjnte ikke at jeg kunne hatt behov for det heller og tenkte vell ogs at "jeg var sterk nok" til klare meg uten, ettersom jeg ikke kom p ettersprre det - men s innser jeg i ettertid at jeg helt sikkert hadde hatt behov for det. 

I gr, da jeg satt p kjkkenet med mamma og ventet p at videoen skulle laste seg opp, s knakk jeg sammen, brt ut i trer. En blanding av lettelse og frustrasjon, da det n se tilbake p hvordan jeg faktisk hadde det vekte sterke gamle minner, en flelse av tomhet og frustrasjon. JEG VAR S FRUSTRERT!!!! Frustrert over nettopp det ikke bli forsttt, som psykologen ogs nevner. Hvor ensomt og tungt det var... N, p terassen i Mexico s inns jeg at jeg aldri vil bli forsttt. Det er ingen som kommer til skjnne hvordan jeg tenker, hva jeg fler, hvordan jeg oppfatter verden rundt meg. For det finnes bare en meg, med mitt perspektiv.

Vet ikke hva jeg skal si om hjelpen jeg fikk fra legen, eller mottagelsen jeg fikk fra NAV... Skal gruble litt p det, finne frem et dokument NAV sendte meg like fr jeg dro p tur - komme tilbake til saken. I mellomtiden... VR STERK! 

gymshark.no

stavangerinmyheart

25.05.2017 kl. 22:24
Hei. Jeg s ikke det du la ut i gr, men dette var et tankevekkende innlegg, og s sant. Tror du kan hjelpe mange med sette ord p hvordan du har opplevd det.... og fasiten m hver og enkel finne selv, slik som du sier. Lykke til.....

Sandra Jokic

27.05.2017 kl. 17:13
stavangerinmyheart: Fasiten ligger i en selv ja - men en behver ikke g veien alene, vi er flere om saken i team lewel <3 tusen takk

Anonym

26.05.2017 kl. 08:35
Hei, for meg er det uforstelig at du skal f kritikk for dette. Trening blir ofte anbefalt som "tilleggsbehandling" for de som lider av depresjon, om pasiententen er i stand til trene. Trening frigjr endorfiner som igjen har innvirkning p psyken, trene gjr at man fler seg bedre (som helsepersonell/profesjonell burde man vite det). Ikke alle kan forvente trene seg friske, mange/de fleste har behov for samtaler og medisiner, men det er bevist at trening kan vre med hjelpe en p vei ut av depresjonen og gjre tilvrelsen bedre, uansett graden av depresjon.

Sandra Jokic

27.05.2017 kl. 17:14
Anonym: IKKE SANT! Det er nettopp dette! Det ligger mange fordeler bak en sterk fysisk kropp, som gagner psyken!

Tonje

26.05.2017 kl. 14:01
Hei Sandra. Takk for at du deler. Jeg opplever selv en veldig tong tid fortiden. Usikker p hvordan jeg skal komme meg videre i livet. Trening fler jeg er en ting som hjelper klarne tankene litt.

Sandra Jokic

27.05.2017 kl. 17:16
Tonje: I starten av min depresjon var trening et jag og mas av alle ting som l i boksen "mtte gjres" - n har jeg lrt ta ibruk trening nettopp som du sier det, som "mitt fri sted", meg-tid, hvor jeg finner ro til tenke og klarne tanker! Takk for at du kommenterer og setter pris p delingen. Det betyr mye for meg!

Hanne N

26.05.2017 kl. 21:22
TUSEN TAKK Sandra for at du deler dine erfaringer for hjelpe andre, det betyr ekstremt mye kunne lese at det finnes flere. Takk for at du trr vise at livet ikke er perfekt, selv om det kan se ut som at det er nettopp det. Du utgjr en forskjell og jeg elsker rligheten og jordnrheten din! Jeg heier p deg :)

Sandra Jokic

27.05.2017 kl. 17:19
Hanne N: <3 du aner ikke hvor godt det gjr f tilbakemeldinger - at det jeg meddeler er med p utgjre en forskjell. Jeg har lrt meg tro p det selv ogs n, som gjr veldig godt. Nr vi er s mange om samme sak, s er det ndt til skje en endring snart, som gjr ting litt bedre enn det vi lever i dag.
Sandra Jokic

Verdensmester og IFBB BIKINI PRO.

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits