1-2-3 hjemmepump

  • 01.04.2017, 01:43

Dagen før konkuranse for Martin = oppkarbing! Nå har han vært på diett, underskudd av kalorier, i lang tid for å bli så tynn som det han er akkurat nå, klar for scenen! Den siste uka kalles for en peak weak - det vil si at det en en nøye planlagt plan for hvordan å spise, drikke, salte, trene, hvile, pumpe, karbe opp, osv. Alt dette gjør man for å se best mulig ut på scenen, i morgen. Martin stiller i mens physique, hvor det er meningen å ha "fyldige muskler" og tynn hud, enkelt forklart. (På lik linje med bikinifitness vektlegges også hud, hår, farge, shorts/bikini, fysikk, form og opptreden for å nevne noe) 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Når man karber opp - altså spiser mere mat i form av karbohydrater, så er kroppen på et stadie der den suger til seg alt som kommer i dem. Når man da loader med MASSE karb, så er det fordelaktig "å dra utnytte av karben" - det gjør man da ved å pumpe opp musklene etter inntak, slik at alle næringstoffer går rett i muskelcellene, og fyller opp de tomme lagrene. 

Det er utrolig hvor stor forskjell mat gjør! Det er derfor det er så viktig å få i seg nok og rett mat i det hverdagslige! Uansett, Martin har i dag karbet opp, og etter å ha spist opp alt han skulle, så tok vi oss en aldri så liten HJEMMEPUMP ØKT! 

Mq0PWxLI034
Så her er hva vi driver med en fredags kveld! Håper dere liker det, og kan bli inspirert til å ta en hjemmeøkt selv! 

Registrert og klar for Oslo Grand Prix

  • 31.03.2017, 22:55

Endelig fredag! I dag er den store registreringsdagen for uttørrende som skal konkurrere i morgen. Det er også dagen for å bli basj-brun å grise ut alt en tar og rører i! Jeg har vært i lokalene å sniktitten på utøverne, her Martin og Maren, klare for farging
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA Det er mange forberedelser som skal til før en slik konkurranse. For jentene vil det være å fikse hår, negler, vipper, men også boysa er ekstremt gode på å stasje seg opp. Tidligere i dag var jeg med Martin hos frisøren, han ville bli som ken.. 
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
De på Olimb & Co gjorde en glimrende jobb!

Stakk også innom ​gjengen som står å rigger stand, den gamle sponsoren min, Sportsnutrition! Føler meg alltid like velkommen blant de folkene her, spørs om det blir bar-shopping i morgen, som alltid! 
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Alle har også nøye planlagt mat, drikke og saltinntak for dagen. Kanskje drikker de ett glass vin på kvelden også, for å tørke ut ekstra til den store dagen i morgen! Dagen før dagen er det veldig viktig å beholde roen. Ikke stresse, selv om bare tanken på å stå på scenen medfører sommerfugler i magen! I dag er dagen for ro, hvile og positive tanker. Det man ikke har fått til til nå er det ingen ting å gjøre noe med! Rart å tenke på at det er hele TRE ÅR siden jeg stakk av med overallen i Oslo grand Prix, megselv! Fatter ikke hvor tiden har gjort av seg. Men så har jeg jo rukket unna en hel del siden den gang! 


Slik så jeg ut, i hjemmelaget bikini, DRIT GIRA, jeg skulle ha det gullet der! Jeg hadde en hjerne av stål! Var dritgod på å snakke meg selv opp, jeg var BEST! Den sesongen var nok den jeg har vært mest på nett med meg selv. Mye fordi jeg var i god form, kroppen funka - noe den ikke har gjort i senere konkurranser. Bare se den iveren jeg hadde i kroppen! Som en hoppende, glad.. frosk! (jeg går på scenen 1.36)

yuhqecL57gk
Nå skal vi bare slappe av resten av kvelden. Har invitert med meg Martin til å bo med meg i penthousen. Etter utallige reiser sammen er det ikke første gang vi deler rom under slike omstendigheter, så det er null stress! Jeg har plutselig fått rolle som delegat, og med denne formen krysser vi fingre og tær for at det er hans tur å ta det FUCKINGS GULLET!!!! OLYMPUS DIGITAL CAMERA Følg Martin på @heede (instagram) og martinheede1 (snap)

Her bor jeg!

  • 31.03.2017, 16:39

Heeerlighet så fantastisk! Jeg er innlosjert i et søtt og intimt penthouse, midt i sentrum av OSLO! I stede for å booke meg inn på hotell ville jeg heller bo i et hus. Litt for å få feelingen på hvordan det er å bo i Oslo, for det kan jo være et alternativ for fremtiden? Nå kan jeg nesten ikke vente med å pakke ut sakene mine. Det er alltid det første jeg pleier å gjøre når jeg flytter inn noe sted, for følelsen av å bo i bag har jeg drevet på med siden jeg ble et skillsmissebarn, og det er ikke noe gøy! 

Jeg kontaktet Kenneth, som kunne fikse meg losji for helga, det igjennom Easylet! Og det passet jo helt perfekt! Easylet har mange fine leiligheter for utleie, igjennom Airbnb - enten det er for en helg, uke eller måned(er) både i Trondheim, Oslo sentrum, Stavanger, Bergen eller Tromsø! Ønsker du å bo fint i en av disse byene kan jeg på det varmeste anbefale å leie via dem. Et fullt innredet hus, klart til bruk. Myyye bedre enn å gå igjennom en kjip resepsjon, inn i en heis for så å kort-åpne seg inn i... rommet sitt... 
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Så er det nok en Gymshark-release idag! Kommer enormt mye nytt nå den neste tiden! Ta en titt på www.gymshark.no
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dersom du vil leie ut leiligheten din via Airbnb kan de også hjelpe deg med hele prosessen! Du finner mer informasjon på Easylet.no og på facebooksiden deres! 
Dette skal bli et herlig opphold! 

Ute med ny youtube video

  • 30.03.2017, 19:41

I går var jeg i turnhallen igjen! Så utrooooolig morsomt! Der trener jeg med Axel, han som var guttetrener da jeg holdt på, for ti år siden........ Nå er han blitt jentetrener også - og de er sååå heldige som får bli trent av ham! Måten han forklarer på, og tryggheten jeg vet å finne i han gjør alt til lek! 

Sist gang jeg var der, så mestret jeg å skru for aller første gang. EVER! Jeg har aldri skjønt hvordan å få til det, kastet meg bakover i all hast og ikke ant hva som var opp eller ned på meg selv. Denne gang hadde jeg full kontroll! Så fikk jeg testet ut kameraet for filming også - fortsatt meget fornøyd! Strevd i hele dag med å finne en sang som var lang nok og passende for videoen. Utrolig hva man bruker tid på som blogger - for å selv bli fornøyd med produktet, å det ble jeg akkurat nå. Så nå er den allerede lastet opp på YouTube-kanalen min! 
wgJiu5mQ_Fc
Stikk innom å subscribe, så blir du en av de første til å se hva jeg pøser ut med neste gang! Følg også gjerne sida mi på Facebook HER



 


 

Pakket og klar!

  • 30.03.2017, 17:13

Så pakker jeg ned i kofferten, igjen! Men denne gang går turen til Oslo! Det er jo Grand Prix i helga - sesongens største konkurransebegivenhet for fitnessnorge - WIIIIHU! Jeg klarer ikke holde meg unna... Må, bare mååå stikke innom, lukte på sprytan og misunne psyko-shreddede kropper! JEG GLEDER MEG! 

I den anledning har jeg vært å fikset vippene mine - denne gang hos Select Beauty på Sirkus, her i Trondheim! Har jo kjøpt et så bra kamera at her ser man jo virkelig nærbilde av hver en buble jeg har i trynet! Jøss for et kamera (utrolig fornøyd). 
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Resultatet ble slik: 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Syyykt uvant å ha noe så svart å stort i trynet igjen - skulle nesten tro jeg skal konkurrere selv, men neii, ikke denne gang. Selv om det virkelig klør i fingra når jeg ser jentene skinne i bikiniene sine på poseringstreningene! Var innom Kaliber Gym i dag, hvor jentene sto å glitra foran speilet

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så skjønne! Etter sist helgs kaliber-prestasjoner er det nok mange av jentene som går inn i denne helga med hodet høyt heva og selvtilliten på topp! Ingen følelse er bedre enn det når en skal gå ut på scena å kjempe om gullet!!! 

Med det sagt slenger jeg også med link til påmelding til Kalibers uttak mot HØSTENS konkurranser. Da er det NM - deretter VM og en ny verdensmester vil bli født! Skal absolutt ikke se bort i fra at Norge stikker av med den igjen, så ufattelig gode vi er! Kanskje er det til og med DU som sitter igjen med tittelen, VERDENSMESTER?!?! 



Hiv deg med! I verste fall får du hjelp til å utvikle deg videre til neste uttak - ikke værre enn som så! (klikk på bildet for å komme til facebook-arrangemanget)

 

Følg gjerne sida mi SandraJokic på Facebook for oppdateringer! 
 

Mexico - del 2

  • 29.03.2017, 15:44

Jeg kom meg videre. Fikk meg egne venner - da vi hadde hvert vårt liv, selv om vi var 4 stk som reiste sammen på tur. For første gang i historien følte jeg også på at jeg TRENGTE alenetid. Det hadde jeg aldri følt på før, men enkelte dager så måtte jeg bare tilbringe tid for meg selv. Det skulle ikke bare være lett det heller. Jeg hadde snakka om å dra alene til stranden i flere uker før det en dag ble. På vei nedover kommer det en fyr som nettopp har kjøpt seg frokost å tar følge..... 
I løpet av oppholdet frem til da har jeg lært meg at jeg aldri skal gå med på ting jeg ikke vil lengre. Øvd meg på å si NEI. Mannen som uønskelig tok følge bablet i ett sett. Lurte på om det var ok han tok følge til stranden. Joda, kunne ikke nekte han det, men ga klar beskjed på at jeg skulle legge meg til å sove, å nyte det å være alene FOR EN GANG SKYLD. Vi kom til stranden og han skulle så klart hjelpe meg å legge utover teppet mitt... Faen, tenker jeg. Nok en gang sier jeg "I just want to be alone" mens jeg utstråler mer kulde enn Hufsa. Takk for hjelpen, ha det bra. Men neida. Han forlater ikke åstedet, jeg reiser meg, tar med meg teppet å går oppgitt hjemover. Han følger etter. 15 minutter etter jeg forlot huset kommer jeg inn igjen. Den påtrengende var dratt, jeg benker meg irritert ned for å sove på verandaen og plutselig står han oppå kanten, like ved terrassen vår. Trodde han skulle få nummeret mitt. Jeg som hadde vært SÅ FLINK å avvist han på en tydelig, men noe hyggelig måte... Lærte at i enkelte tilfeller er det greit å være driiiit streng fra start. Noen tar virkelig ikke et hint, to, tre, nitti!! 



Dagene gikk, huset var preget av å ha bodd oppe på hverandre i en mnd. Humørsvigninger fra alle kanter, tankene gikk daglig til flammen, hva han gjorde, hvordan han hadde det.. Så kom det nytt blod i leiern, norgesbesøk, og vi fikk en omrokkering i gruppa.

Janis flytta inn med Hesam og søskenbarnet - Siriana hang med de mexicanske vennene sine, og jeg fikk ha den alenetiden jeg trengte, sammen med David som også har behov for alenetid.


Vi flyttet bosted for noen dager, der jeg først fikk opp øynene for denne hengekøya! Et søtt lite hus i calle 28, avenida 40, med egen hage og denne maaagiske hengekøyen! NOE SÅ GENIALT!!! Har lært det, at det finnes mange ulike typer hengekøyer. Jo tettere vevd, jo bedre håndarbeid. Mayane, de levde i hengekøyer. Vevd så tett at ikke en gang maur kunne trenge igjennom stoffet. Dermed kunne de sove hvor som helst i "manglaren", (jungelen) uten å bli oppspist av dyr. Hengekøyer er også geniaaaale for å tøye og for å nullstille kroppen. Vektløsheten gjør noe med hvordan musklene fungerer i samspill med hverandre, når man beveger seg i den.

Så kom det enda flere tilreisende! Venner av David fra USA, Joshua, Jacob og Kylie. FANTASTISKE MENNESKER! De er forfattere, alkemister, semi-grundere, forskere, sosial entrepenør, musiker, DJ... Ja, multimennesker fulle av visdom og erfaring! Det er så fantastisk hvordan mennesker kan introdusere deg for nye mennesker og du bare vet at det er folk som kommer til å påvirke deg i positiv retning, gjøre deg noe godt! Slik var det med denne gjengen. Det ble mange lange samtaler på meg og Joshua, da han kunne utfordre tankegangen min, stille meg kritiske spørsmål som satt hjernen min i gang - som har fått meg til å vokse som menneske. Viktigste jeg tar med meg fra samtalene med Joshua er at livet vårt er som en drøm, der ALT går an. Selv har han planer om å en dag skjønne hvordan man flyr, av seg selv.. Elsker ambisiøse mennesker! 



Etter å ha innsett at jeg er alene gikk det opp for meg at slik vil det/bør det alltid være, uavhengig av om man er sammen med noen eller ikke, så ligger ikke gleden i det man deler, men i seg selv. Det er heller ingen andre som noen gang kommer til å forstå meg, min glede eller mitt syn på livet, da det bare fins en av meg, med det perspektivet jeg har. Familie og seg selv er det eneste man for sikkert har hele livet ut (kanskje ikke familie livet ut). Alt annet kommer og går. I det jeg følte meg ensom og forlatt skjønte jeg plutselig viktigheten av familien min også. Jeg har aldri vært stor på å ha hjemlengsel, men denne jula var pyton da jeg satt på stranda og ikke hadde mulighet til å være sammen med de. Meeen, alt i alt ble også det en positiv opplevelse å ta med seg videre!

Dagene gikk, jeg hadde fortsatt kink i ryggen, fikk ikke trent eller spist som jeg hadde sett for meg at jeg skulle. Hadde jo også en konkurranse i April jeg hadde lovt å delta på, som jeg dog ikke stresset noe med. Klare ikke bestemme meg for OM jeg hadde lyst til å stille eller ikke. Følte på at jeg først å fremst måtte fokusere på å "bli frisk". Lå og spiste kake istedet.



Formen min synes jeg har holdt seg uforskamma bra i forhold til hva jeg har spist, og at jeg ikke har fått trent. Har nok mistet noe masse i løpet av oppholdet, men det er helt ok, jeg har lært meg å akseptere. Og jeg vet at det kommer raskt tilbake når jeg bare kommer igang igjen! Og det er det ene og alene en grunn til. Jeg har prossesert, funnet ro og kvittet meg med problemer. Jeg har lært å trives. Med meg selv, omgivelsene og folkene jeg hadde rundt meg. 



Shiiit som jeg savner sol å varme altså! Det gjør alene noe med kropp å sinn! For ikke å snakke om D-vitaminboosten for hud, hår og negler! Drømmer allerede om å dra tilbake, snart! Men før den tid, må jeg finne meg et hjem! 

Alt skjedde så fort!

  • 28.03.2017, 14:59

Dette er del 1 av innleggene jeg kommer til å skrive om Mexicoturen, i og med at det er ganske mye kommer jeg til å gjøre det sånn. Usikker på om det blir to eller tre deler, så det får du ta som en överraskning ;))

I det vi landet fikk jeg kink i ryggen. Nå er det med tiden blitt en kjent sak at kroppen min sier i fra når ting ikke er som de skal. (Det gjør garantert din også, om du bare tillater deg å kjenne etter. Man skal ikke gå rundt med vondter) En av hovedgrunnene for at det gikk i lås tror jeg er fordi Siriana og jeg endte opp med å dra en dag tidligere enn først antatt (fra Trondheim), for å svippe innom familiehuset hennes i Oslo før avreise. Dette medførte at det ikke ble noen familiemiddag på meg og min familie, og at jeg så alt for brått ble revet bort fra både familie og flammen jeg hadde her i byen. Plutselig var jeg på vei til Mexico på ubestemt tid. Det kunne være et helt halvt år til jeg skulle se de igjen. Det var så ille at jeg verken klarte gå eller puste som normalt, et rent smertehelvete. 





Med oss på tur var David og Janis. Janis var bekjent av meg fra før, via kaliber, da han er en "fitnessgutt" himself, samt at vi har mange felles venner. Blant de, David og Siriana, anser seg selv som "soulmates" - en fantastisk ting å være for hverandre, samtidig som de er to uavhengige enkeltindivider. Møtte de for første gang på et nach, 4 måneder før vi landet i Mexico.


Siriana har bodd flere år i Mexico tidligere, playa del carmen, dit vi dro. Hun har lenge vist at hun skulle tilbake, og inviterte meg (og mange andre) med på tur. Fra første gang jeg hørte om Mexico, viste jeg at dette var et sted jeg ønsket å oppleve. "Jeg er med," sa jeg klokka fire på natta, den 4. august 2016. Etter den dagen var det ikke slik at vi tilbrakte spesielt mye tid med hverandre, men vi er såppas like i væremåte, at det føles ut som at vi har kjent hverandre i hundrede år. Samme med David, som tidlig sa at "hun sandra der, hun tror jeg faktisk kommer til å bli med oss! Ikke bare svada-prat"....
 Han hadde så rett så rett, for den 4. desember landet vi i Mexico, fire måneder etter forslaget ble lagt fram.



Første møtet med "det brutale Mexico" startet allerede da vi skulle finne taxi på flyplassen. En småshabby, meget mexicansk-looking kar kom bort til oss og mente han var selveste taxi-tjenesten... Han skulle ha oss med i en liten rød bil, som ikke så særlig taxi ut. Tøffa sjøl, Siriana havner rett i Mexico-modus å diskuterer høylytt på flytende, (rasende) spansk med fyren. Vi skulle ikke ta den taxien.. 


Istedenfor valgte vi å kjøre selv... kødda! Her er jeg på tur i jungelen!

I starten bodde vi hjemme hos eksen til Siriana, da det er umulig å bestille hus på forhånd. Mexicanere er ikke er de enkleste å forhandle med. Det er liksom ingenting som spiller noen rolle der borte. Alle både går og jobber i slow motion. Vi brukte den første uka på å gå i gatene, ringte til  de husene vi så det hang plakat om utleie på - sanket telefonnummer og ringte og ringte. Til slutt fant vi en leilighet, midt i mellom by-gata (5 avenida) og "Mamitas", stranden. Det skulle bli det stede vi leide lengst på samme sted, en måned. Byen er delt opp i avenida'er (langs strandlinjen) og calle'r (mot stranda), så veldig enkelt å finne frem og forklare hvor en er. 

Jeg hadde et mål med Mexico-turen min. Som tidligere skrevet har jeg jo vært "på leting etter lykke", en lykke jeg viste jeg måtte finne i meg selv. Da flammen jeg så plutselig hadde blitt revet bort i fra her hjemme, ikke taklet å kommunisere med meg lengre, skulle jeg plutselig føle meg mer "ensom" enn noen gang før, der nede. Senere skulle det vise seg å være helt perfekt "å bli forlatt" på den måten - å være alene var noe jeg hadde sett for meg turen skulle lære meg å takle og håndtere - for det har jeg ikke være de seneste årene. Men det var en tanke jeg hadde før jeg møtte denne...flammen. Uansett. Fra å være overlykkelig, kjenne på savn, hjemmelengsel og det å lengte hjem -  måtte jeg starte å jobbe med meg selv.

Reflektere, akseptere, gå videre.

Jeg er stolt

  • 28.03.2017, 11:29

Dag tre med blogging - og jeg ligger allerede på topp 50. plass på topplista! Det er så utrolig gøy å se hvor mange av dere som kommer innom bloggen, og som til og med gleder seg over at jeg er tilbake! Å få tilbakemeldinger som dette varmer utrolig mye! Kanskje litt ekstra, da jeg selv tenkte at jeg sikkert var glemt til nå!



Tenkte bare stikke innom å si dette. Dere gjør meg så kry! Senere i dag kommer første innlegg om Mexicoturen, jeg kommer til å dele det opp siden det er ganske mye å få med på et innlegg!

En ny start

  • 27.03.2017, 12:08

Back to scratch - ja, da starter jeg min fjerde blogg, jeg bare elsker en fresh start. Hver blogg har vært en fase i livet mitt, hvor det hele startet med "fitnessandra".
Jeg var 18 år og skulle stille i fitnesskonkurranse. Måtte så klart ha en blogg! Det gikk kjempe bra, lenge! Bloggen vokste, jeg tok hjem gull etter gull og var plutselig blitt en "offentlig person". Etter å ha blitt verdensmester og vært i "fitnessbobla" i så og si 3 år ville jeg ikke bli assosiert med å "bare være fitnessandra" lengre, følte meg så mye mer enn det - følte meg som Sandra Jokic. "Måtte" derfor lage en ny blogg.



Sandrajokic.com - et eget domene på wordpress, for å virke litt proffere. Men så ble jeg aldri fornøyd med selve blogg-utseende, så jeg "måtte" bytte blogg, igjen. Her fikk jeg ikke blogget fra mobilen, og dere måtte klikke på "les mer" for å se hele innlegget. HÆLVETTES IRRITERENDE og mye unødvendig styr! Så nå er jeg her igjen, tilbake til scratch på blogg.no! Tvinger meg frem og ut igjennom internettet, med et mål om å skulle dele erfaringer, tanker og hendelser fra mitt liv som kanskje kan være behjelpelig for andre. Det har nemlig vært mange ulike opplevelser oppigjennom. Det har vært en tøff tid de seneste årene, da jeg har vært preget av en form for depresjon uten å egentlig være klar over det selv, før i ettertid. Og det tror jeg ikke at jeg er alene om!

Nå har jeg nylig kommet "hjem" etter å ha "bodd" i Mexico i 4 måneder. Men føler jeg ikke at jeg har noe eget "hjem" her i Trønderlag. Før Mexico flytta jeg sammen med to herligheter i et magiskt hus på Byåsen her i Trondheim - det rakk ikke bli skikkelig "hjemmefølslse" der heller, før jeg stakk. Nå har jeg alle tingene mine hos mamma på bygda, som heller ikke føles ut som "hjem". Så hvor jeg ender med å slå meg til ro, det får tiden vise! 



Jeg har vært på søken etter "glede". En livsgnist som ikke har vært tilstede i løpet av den tiden jeg konkurrerte og jobba på macen fra kjøkkenbenken. Jeg trodde lenge det var dietten som gjorde meg sliten og nedfor - men skjønte at det var mer enn som så, da det vedvarte selv etter konkurransesesongen. Ble sykemeldt og etter flere måneder liggende i fosterstilling, uten å vite hvor jeg skulle starte - måtte jeg tilslutt ta grep. Jeg trengte en ny start, finne ut hva det var jeg hadde LYST til å gjøre. Mexico var det eneste jeg kunne tenke meg. Oppleve, leve, se, høre, smake, kjenne, utforske! Turen gjorde sitt - nå sitter jeg her, full av nye målsetninger, sterkere enn noen gang, klar for både opp og nedturer med en baseline i bunn. Trivsel. 

Jeg har laget meg en regel, og det er at jeg bare skal gjøre ting jeg trives med. Livet er alt for kort til å mistrives! 

Dette er meg

  • 26.03.2017, 18:45

Oppveksten
Jeg er Sandra Kjøsnes Jokic, 22 år og halvt serbisk, men er en brei-trønder oppvokst på Kattem i Trondheim. Ansett som "sør-siden" (ghettoen). Der bodde jeg på samme sted i 19 år, i det beste nabolaget av dem alle! Da jeg var seks år startet jeg på turn, det var det jeg stort sett brukte tiden min på frem til jeg var tretten. Etter skolen dro jeg innom frisørsalongen til mamma, fikk 11 kr til bussen, spiste mat i statens hus, trente i 3 timer for å så ta bussen hjem igjen. På bussholdeplassen sto vennene mine klare og ventet på meg, for så å se på at jeg spiste middag og henge noen timer før det var natta, så repeat. 

Har alltid vært ei "gutte-jente" med saggebukse og skatesko. Hatet rosa og hang mest med gutta. Aldri skjønt meg på de typiske jenteproblemene og misliker fortsatt shopping. I tillegg har jeg elendige sminkeferdigheter og mangel på interesse for det.


Trassalderen
En ny fase i livet kom som slengt på meg, trassalder delux! Mamma og pappa skulle skille seg. Det var en forferdelig tid da jeg brukte mere tid på å grine i gropa enn å turne. Ikke hadde jeg utviklet meg noe særlig i turnhallen heller de seneste årene, da jeg ble pinglete, fikk sperrer og ikke turte. Jeg var "teknisk perfekt" i det jeg kunne, men ikke mer enn det. Vennene på utsiden av turnhallen ble mer interessant, og jeg bestemte meg omsider for å slutte på turn. Deretter var jeg innom dansing (hip hop ofc), testet fotball en snartur før jeg startet på cheerleading. Likte ikke at jeg var tvunget til å møte opp bestemte dager i uka, og var heller ikke fan av gulv uten sprett, da det er noe helt annet enn hva jeg har turnet på i utallige år tidligere - så da slutta jeg der og.

Formet i tidlig barndom
I 6. klasse var alle jentene samlet hos helsesøster som spurte om det var noen av oss som var fornøyd med seg selv. Av tjue jenter var jeg den eneste som rakk opp hånda. Jeg hadde jo ti fingre, ti tær, to hender og to føtter - jeg var frisk og dermed fornøyd med meg selv. Selv om jeg på dette tidspunktet betraktet meg selv som en "firkant". Jeg hadde ikke midje, men en firkantet mage med pack, generelt mer muskuløs enn andre på min alder, rare føtter og konstant svette hender - det var såklart ting jeg kunne tenkt meg var annerledes - men mamma har alltid sagt at: EN MÅ VÆRRA SOM EN E NÅR EN ITJ VART SOM EN SKU. Og det har jeg med livet blitt en forkjemper for! 

Fra barn til kvinne
Like før jeg fylte 15 fikk jeg min første kjæreste, starta på p-piller og hormonene skjøt fart. To stk digre pupper ble til. 65E faktisk (den gang da). Det må belyses da det ofte har vært et tema blant folk, om jeg har silikon eller ikke svaret er nei, jeg har aldri fikset på utseende mitt. (Annet enn fake hår, vipper og negler)

Satte meg mål om å bli "fit som få"
Jeg hadde blitt gamlere og måtte jo ha noe å drive med, derfor starta jeg på Kaliber Gym med et ønske om å trene seriøst. Jeg ville bli fit som få. Fikk selveste Gunnar Strand Jacobsen som coach, og sammen startet vi reisen på det som skulle bli "livet mitt" de neste 3 årene. 

Utdanning
Skolemessig har jeg alltid vært en gullunge med toppkarakterer i alle fag. Hadde 5,2 i snitt i løpet av et år på ungdomsskolen! Startet på helse og sosialfag på Tiller VGS, (ble utvist i løpet av første uke, da de trodde jeg var "høy" på bli-kjent-skoletur. Argumentet var at jeg var "blidere enn 770 elever", ikke bare lett å være seg selv... ) Fikk omsider komme tilbake igjen og fullførte 2 år med helsefag og ett med påbygg, før jeg tok PT utdanningen (som jeg vant under utdanningsmessa da venninna mi fikk meg til å delta på en konkurranse AFPT holdte ved standen sin) og deretter et år på NTNU, bevegelsesvitenskap. Etter et år på NTNU (som etter tre år med skole ga utdanning som personlig trener, noe jeg da allerede var sertifisert) hoppet jeg av studiet da Gunnar tilbød meg jobb som coach i det som da var "Coach Gunnar". Senere dannet vi Strongbody hvor jeg jobbet som coach samtidig som jeg selv konkurrerte i fitness. 



Bikinifitness
Jeg stilte i min første bikinifitnesskonkurranse høsten 2013. Smidde mens jernet var varmt og var med hver sesong frem til jeg høsten 2015 ble verdensmester
Det hele startet med en 2. plass i NM bak Lone Norås (regjerende norgesmester). Deretter har jeg tatt med meg blant annet:
1 plass og vinner av overall i Oslo Grand Prix 2014
2 plass i junior EM (9'ende i senior) 2014
1 plass i NM (2 plass i overall) 2014
1 plass i VM 2014
Så ble jeg proff og deltok i i løpet av 2015 på 7 proff-konkurranser. 

En tøff tid
2015 ble et tøft år. Jeg hadde blitt en offentlig person da mange fulgte med på fitnessreisen min. Jeg hadde frem til da hatt mange ting å blogge om, hadde en godt betalt jobb - men 8 måneder med diett og kun fokus på trening, jobb og blogging tærte på kropp og ikke minst hode. Livet mitt ble så ensformig at jeg ikke hadde noe å blogge om heller. Dette medførte en enda større påkjenning med følelser som "å ikke strekke til." Jeg endte med å gruse meg selv langt langt nede. Jeg fikk problemer med å løfte hendene, sovna akutt på sofaen, jeg hadde rett og slett ingen drive. Ingen livsglede. Jeg trente dårlig, hadde forstyrret forbrenningen min som medførte at jeg la på meg mer enn ønskelig etter konkurranse - som igjen gjorde at jeg ikke følte meg bra nok til å ta bilder av meg selv på verken blogg eller instagram. Det og flere andre hendelser medførte at jeg tilslutt ble sykemeldt fra Strongbody og lå igjen som et tomt skall på sofaen, fortvilet og rådløs.

På leting
Jeg måtte opp, starte på nytt og kvitte meg med ting som tynget meg. Når jeg ser tilbake føles det som livet mitt har gått i ett, at jeg bare har blitt ført dit jeg er uten å ha tatt noen særlige valg for meg selv. Jeg har forsøkt å please alle andre. Derfor bestemte jeg meg i slutten av fjoråret for å "flytte" til Mexico for en periode for å oppleve verden og få nye impulser. Jeg bestemte selv. Jeg vil, jeg kan, jeg skal. 



 

Sandra Jokic

Verdensmester og IFBB BIKINI PRO.

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits