Systemet må videre

  • 21.04.2017, 12:45

Med mine endeløste tanker har jeg tenkt igjennom mange ulike tema i løpet av de årene jeg har levd på denne jordkloden. I min relativt korte levetid har vi gått fra kasse-TV til flatskjerm, fra dataMASKIN til macbook air. Telefon som måtte bæres som en sekk på ryggen - trykktelefon - smarttelefon. En enorm teknologisk utvikling. Men når skal alt det andre utvikles? Som for eksempel skolesystemet? Mange ler av Harald Eia og hans frustrasjon over læreboka. Det er ikke humor. Men heller helt uforståelig. Som om det er meningen å forstyrre læringen med kodet teksting.

Nå som det var påske hadde jeg en samtale med mamma angående hva alle påskedagene betyr, der ingen av oss kunne fullføre regla med sikkerhet. Jeg tenker tilbake på skolegangen min, hvor frustrert jeg var over å ikke skjønne bæra av de lange vanskelige setningene deres. Hvorfor det i helvete ikke finnes en simpel forklaring som dette:

Rekkefølge på dagene er: 
Palmesøndag = jesus ankommer jeruslaem 
Skjærtorsdag = siste måltid med disipplene
Langfredag = jesus korsfestes
Påskeaften/første påskedag = jesus oppstandelse (borte fra korset)
Andre påskedag = viser seg for disiplene etter død

YNw-oE0VGXA

Hadde jeg noen gang sett en slik liste i boka, fremfor en lang, uforståelig tekst som man gjerne må lese fem ganger for å få med seg innholdet i så hadde jeg kanskje lært noe. Men slik er det ikke. Hvorfor?
Elsker Haralds iver etter å opplyse oss! Synes dette er noe som bør bli tatt på alvor, selv om det er vanskelig nå, når vi er ferdige med skole er det mange, yngre, som den dag i dag må slite seg igjennom uforståelig, unødvendig, dritt. Når de egentlig kunne likt å lære og lært. 

Selv husker jeg etterspørselen i klassen etter å ha en "nyhets-time", hvor man kunne lære og reflektert over verden den dag i dag, ikke bare om historien og hvem som skrev tørr litteratur før i tiden. Det burde også vært en eller flere timer der det er snakk om følelser, selvutvikling, medmenneskelighet, tanker, kreativitet, utdanningsvalg, psykisk helse osv. Mye av dette finnes kanskje allerede, men dessverre i en alt for liten skala. Ting må fram i lyset og ting må endres!

Q: Er det flere som kjenner seg fra da dere gikk skole? hva er dine synspunkter på dette? 

Jeg er ferdig

  • 10.04.2017, 20:23

"Søndag kjære søndag. I dag vil jeg bare ha godis, hjemmelaget pizza, venner og kos. Sikker på at jeg blir å få viljen min også - for jeg er nok ikke alene om å føle det slik i dag!" Vel, dette ble skrevet i går - startet å blogge, søndag-langt-ut-på-formiddag, men det hadde jo ikke rukket å skjedd en dritt til da, så kom aldri lengre med det blogginnlegget. I helga har jeg vært på en aldri så liten todagers! 


Prestere å tenke ut at et outfit bilde, det kan jeg jo i det minste få unnagjort, etter å ha kommet meg hjem, søndag morgen! Det må jo bare komme med! Se så flink jeg har vært, til å stille meg opp her i stuggu! Senere skulle jeg få besøk av Maija og Jakob, noe som ble en kveld fylt av hjernetrim og dype samtaler om alt og ingenting!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Maija kjenner jeg fra mine 7 år i turnhallen. Der bodde vi sammen dag inn og dag ut etter skolen. Maija var nerden i turnhallen. Pliktoppfyllende, "ordentlige" Maija. Men etterhvert som vi ble eldre og formet hverandre, kom det til en dag jeg visstnok skal ha sagt: "Maija, du e egentlig ganske kul du!" etter at hun hadde shaket løs med sine lange armer og bein. Sendte nettopp Maija en snap for å høre om hun hadde noe syn på hva jeg var i turnhallen:



Når en del av oppveksten din er sammen med en gruppe andre på 6-9ish og flere ulike trenere som hele tiden er i fysisk kontakt med deg, eller studerer deg - tre timer i løpet av dagen, hver dag. Og alt er basert på nærkontakt, kroppsbeherskelse, prestasjon, muskel aktivitet, stabilitet, konsentrasjon, fokus. Vi står i kø og følger med på hverandre. Er med på hverandres opp og nedturer - "klarer ikke", "tørr ikke", mentale sperrer, feil. Fall. Forsøke på ny. Feile. Mestre. Da gjør det noe med en. Vi har bygget sterke bånd til hverandre, man blir godt kjent med hverandre - og hatt det masse gøy med hverandre! 

Jeg var redd som barn, for at jeg skulle tenke tilbake på om jeg kom til å angre på å ha brukt så mange timer på å slite meg ut i turnhallen, for å bare være halvgod på Norgesbasis. Det samme har jeg tenkt om fitnessen. Da jeg har vært i bobla har jeg tenkt "kommer jeg noen gang til å oppleve vanlig ungdomstid? festivaler, fester, turer osv?". Har en tendens til å bli "all inn" når jeg først begir meg på noe. Enten så har det "tatt over livet mitt" eller bitt en del av meg, formet meg. Men hadde jeg ikke gått på turn, eller tilbrakt alle timene der nede, så hadde jeg ikke løst verdensproblemer med Maija, eller bakt kilosvis med brownies oppigjennom på utallige overnattingsbesøk. Hadde ikke livet mitt vært akkurat slik som det har vært, så hadde jeg tvilsomt sittet her med noen verdensmestertittel heller! 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg føler meg så sterk i dag! POWERFULL, ikke styrkemessig, men kanskje mentalt, maktfull. Det gikk akkurat opp for meg at jeg nå kan si at jeg endelig er ferdig landa med å ha blitt verdensmester også. Plassert i skuff "gamledager", og det er sykt digg å kunne se tilbake på det! Jeg har også lært at det aldri er for sent til å gjøre noen verdens ting. Jeg har ikke gått glipp av noen ting, for alt ligger fortsatt foran meg. Jeg er stolt over å ha blitt til den jeg har blitt, ved å oppleve alt jeg har gjort i oppveksten min. Kry over det nettverket jeg i dag inkuderer meg i. Det føles ut som at jeg har funnet en feit sti, en sti full av overraskelser, en som ikke har noen alternativer - fremtiden er liksom spikret, umulig å gå seg vill, men hvor den ender, det er det jo ingen som veit! 

Mens jeg går veien, så skal jeg absolutt ikke "vente"! Det er den største feilen folk gjør, mener jeg. Jeg skal hver eneste dag bevist forsøke å nyte hvert sekund av det. Jeg kjenner det bygger seg opp endorfiner i brystet mitt bare jeg tenker det, "sier det" høyt i mitt eget hode, før jeg trykker tastene ned i macen og får det ut. Som om alt humør er et valg! Et valg om hvor "tilstede" en ønsker å være. Jeg kunne gått rundt i gatene her en hel dag, sett på natur, bygninger, mennesker - vært helt i ekstase/facinert/glad over alt og alle jeg har fått øye på, som en annen weirdo. Men weirdo er bra. En dag skal jeg selge en overdel hvor det står "be weird - it's awesome" på, det ble akkurat et mål. 

Jeg er så glad for at jeg er den jeg er. For at Maija en gang har vært med på å gjøre meg til den jeg er i dag. Til at det finnes folk der ute, som tørr å være seg selv, som tørr å være kritisk, å tenke, stille spørsmål, drømme. 

Perfekt match?

  • 03.04.2017, 22:33

I dag har jeg pakket sammen bagen min og flyttet ut fra toppetasjen, klar for nye eventyrer i Oslo by! Må virkelig si at jeg hittil stortrives i byen her! Nå blir jeg å oppholde meg hjemme hos Martin noen dager før turen går hjem til Trondheim igjen. Haha, jeg stopper opp og rynker på nesa hver gang jeg skriver hjem! Jeg har "hjem" overalt jeg, Hjem til mamma, hjem til pappa, hjemme i oslo, hjem hos Vilde og nå hjem, hos Carina! I quess home is where hart is.. 

I dag har jeg sittet på cafe med min eks-kjærste Paul, og diskutert i tykt og tynt som vi alltid gjør. Har hatt utallige mange gode samtaler med denne karen, nok en ny en idag. Tema vi stadig kom inn på denne gang var forhold. Hva som skal til for at folk holder sammen, eller hva som må til for at to personer i det hele tatt passer sammen. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Er det slik i det samfunnet vi lever i at det så og si er umulig å holde sammen? Isåfall, hvorfor er det slik? I gamledager eller i andre land hadde man ofte ikke råd til å flytte i fra hverandre og blir dermed nødt til å holde sammen. Nå til dags er det så enkelt å gi slipp på alt som en gang var bra, uten å "jobbe for det".. Men er det rett igjen da? Mistrives man så bør man jo gå fra hverandre. Men hvorfor ender man med å mistrives i et forhold som en gang var så bra? Går det an å redde et forhold, få det bra igjen - eller har tanken om at "gresset er grønnere på den andre siden" allerede rukket å sådd forhåpningsfulle frø?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Finnes det en make for alle som passer helt perfekt? Isåfall, hva må til? Hvor like må en være? Eller må man være lik hverandre i det hele tatt? Hvilke kvaliteter er det du ser etter i en bedre halvdel? Selv ønsker jeg meg en som kan gi meg en positiv sjel, som kan gi et smil hver gang han kommer inn døra, som gir meg elektisk støt ved berøring - en som kan vise med hele seg at det er meg han vil ha, en jeg kan være trygg på. En det går an å ha en dypere samtale med, hvor det er lett å dele hva jeg har på hjertet. Dette er jo ikke krav, når jeg beskriver følelser som oppstår i meg selv... hmm.. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Aldri er det noen som har fortalt meg i min oppvekst at det ikke er bare-bare å finne den rette. Jeg trodde det var en selvfølge at jeg en dag skulle ha barn - men ingen har fortalt meg at jeg må finne den rette å ha barn med. Nå som jeg er blitt eldre, har jeg mange eldre venner som fortsatt ikke har barn, dersom de har er de ikke sammen med barne-far, så jeg begynner å tvile på om det i det hele tatt er mulig å holde sammen? Selv kunne jeg jo tenkt meg å en dag bli mor, men først må jeg jo finne noen jeg tror jeg kommer til å dele livet med. ER DET MULIG?! Eller velger man forhold basert på penger og hva den kan gi av goder for fremtiden? Det blir jo bare helt feil spør du meg. Har det absolutt ikke travelt, men tanken på at han ikke finns, eller at det en dag kommer til å ta slutt uansett synes jeg er kjip.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Samtidig er det jo viktig å leve i nuet å gjøre det som føles rett der og da - at det senere ikke skulle være rett å være sammen gjør jo situasjonen annerledes i det man velger å få fra hverandre. Da er jo det plutselig rett igjen. Men hvorfor har det blitt slik? Er det media som lurer oss, det at verden er blitt så liten? At man kjenner og møter så utrolig mange igjennom livet - at man alltid vil oppgradere til en bedre match? 

Sandra Jokic

Verdensmester og IFBB BIKINI PRO.

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits